Tip:
Highlight text to annotate it
X
Nese dikush do t'ju therriste, "felliqesire",
me shume gjasa do te ofendoheshit,
por shkencerisht,
edhe ato mund te mos jene shume larg te njejtes gje.
A keni menduar ndonjehere se
prej nga vjen ushqimi qe konsumoni?
Mund te thoni se ai vjen nga
bimet, kafshet ose edhe kerpurdhat,
por perpiqeni te mos mendoni
se jane organizmat e dekompozuar dhe jashteqitja
ato qe ushqejne keto bime, kafshe dhe kepurdha.
Pra, ne te vertete, ju dhe pjesa me e madhe e mases ne trupin tuaj
jane vetem dy ose tre perqind larg
te qenurit llum pellgu.
Te gjitha speciet ne nje ekosistem,
duke filluar me krijesat e gunave koralore
tek peshqit ne liqen
luaneve ne savane,
jane te ushqyer, ne menyre te drejtperdrejte
ose jo te drejtperdrejte, nga gjera te vdekura.
Pjesa me e madhe e perberesve organike ne trupat tone,
nese e ndjekim aq larg sa duhet,
vjen si rezultat i CO2 (dioksid karboni) dhe ujit
nepermjet fotosintezes.
Bimet e perdorin energjine nga drita e diellit
per te transfromuar dioksidin e karbonit dhe ujin nga ambjenti
ne glukoze dhe oksigjen
Kjo glukoze, me pas transformohet
ne molekula organike me komplekse
per te krijuar gjethe, dege, rrenje, fruta e keshtu me rradhe.
Energjia e ruajtur ne keto molekula organike
mbeshtet zinxhiret ushqimor te cilet te gjithe i njohim.
Ndofta keni pare ilustrime si ketu
ose ketu.
Keto zinxhire te gjelbert ushqimore
fillojne me bimet e gjalla ne bazamentin e tyre.
Por, ne jeten e vertete te ekosistemeve ne ***,
me pak se 10% e bimesise
konsumohet sa eshte ende e gjalle.
Po me 90% tjeter cfare ndodh?
Mjafton te shihni token
ne nje dite te zakonshme vjeshte.
Pemet e gjalla, lene tu bien pjeset e vdekura:
gjethe te rena, dege te thyera,
madje dhe rrenje nentokesore.
Shume bime jane me fat
sepse jetojne pa u ngrene,
dhe shuhen natyrisht duke lene pas mbetje.
Te gjitha keto pjese te pa ngrena, te patretura dhe te vdekura pjese bimesh,
ai 90% i bimeve ne ***?
Ajo behet detrit,
ajo qe ne e quajme zinxhiri i kafenjte i ushqimit,
qe ngjason me teper me kete.
Cfare u ndodh bimeve
i ndodh te gjithe organizmave ne zinxhirin ushqimor:
disa i hane te gjalle,
por pjesa me e madhe hahet
pasi ato kane vdekur dhe dekompozohen.
Dhe pergjate gjithe ketij zinxhiri ushqimor,
gjallesat leshojne mase organike
dhe nxjerrin jashte mbetje te tretshme
para se te vdesin dhe te kalben.
Gjithe kjo e folur per vdekje ngjason e zymte apo jo?
Po ja qe nuk eshte keshtu.
Te gjitha mbetjet ne fund konsumohen
nga mikrobe dhe kafshe qe ushqehen me kerma,
duke krijuar keshtu bazen e zinxirit te kafenjte ushqimor
qe mbeshtet shume organizma te tjere,
perfshire dhe ne.
Shkencetaret po mesojne
qe keto mbetje
jane nje burim papritshmerisht i madh energjie,
duke ushqyer keshtu pjesen me te madhe te ekosistemit natyror.
Por nderveprimet ne nje ekosistem
jane edhe me komplekse se kaq.
Ajo qe nje zinxhir ushqimor perfaqeson
eshte nje rruge e shtruar ku buron energji.
Dhe brenda cdo ekosistemi,
shume prej ketyre burimeve
jane te nderlidhur
dhe krijojne nje rrjet te pasur nderveprimesh,
ose me mire thene nje rrjet ushqimor,
ku masa e vdekur e mbeshtet ate rrjet ne cdo hap.
Rrjeti ushqimor qe del nga kjo
eshte kaq i lidhur
sa pothuajse cdo specie
nuk eshte vec disa hapa distance nga mbetjet,
madje edhe ne humanet.
Ju ndoshta nuk ushqeheni me gjera te kalbura,
jashteqitje, llum ujrash ne menyre te drejteperdrejte,
por burimet e juaja te te ushqyerit ndoshta e bejne kete.
Shume kafshe qe ne hame
ose ushqehen drejtperdrejte me mbetje,
si derri, pula, kerpurdha, butaket,
mustaket ose ushqyes te tjere fundesh,
ose te ushqyer me nenprodhime kafshesh.
Pra, nese mendoni se natyra eshte e mbushur me mbetje,
keni te drejte.
Por plehrat e nje organzmi, jane floriri i nje tjetri,
dhe i gjithe ai material i kalbur
sherben si burim energjie qe na ushqen ne
dhe pjesen me te madhe te jetes ne ***,
teksa kalon permes rrjetes se ushqyerit.
Kjo po qe ishte ushqim per te menduarin.